King Croesus: København/Copenhagen

Dag 2 og 3
Om morgenen inntok vi frokost på utendørsbordet til de ansatte på Plantasjen hvor vi hadde overnattet, og da de kom på arbeid og så vi satt der synes de det var så hyggelig med besøk at de laget kaffe til oss. Svensker er i grunn mye hyggeligere enn nordmenn selv om de er fantastisk fattige og ikke har en dråpe olje.

Day 2 & 3
In the morning we had our breakfast at a table put there for som plantation workers. When they showed up and saw us there they served us coffee. Swedes really are much mure liable than Norwegians, even if they are a lot poorer and have no oil.

Turen videre mot Gøteborg ble ingen mindre suksess med ytterlige varmskjæringer på Klaus sykkel, The Infernal Machine, og stadig tiltagende girkasseproblemer med min Bitter-Sweet Chariot. Oppå det hele klarte vi å kjøre gjennom hele Gøteborg tre ganger før vi fant en spesiell butikk vi lette etter, og omsider fant.

The trip further on towards Gothenburg was less of a success because of klaus' bike seizing and worsening gearbox problems on The Bittersweet Chariot. We also managed to ride through Gothenburg thrice before finally finding the shop we were looking for.

De siste 25 milene til København ble selve klimakset på dagsetappen. Da hostet The Infernal Machine ut store deler av toppakningen sin med det bemerkelsesverdige resultat at den spyttet blå ild ut i mørket som hadde falt på. Alle var enige om at det var kjempetøft selv om sykkelen tøffet som et damplokomotiv og ikke direkte rev skinne av pølsa hva effekt angår.

The remaining 25 k's to Copenhagen were the climax of this day's ride. By then The Infernal Machine had coughed out large chunks of the cylinder head gasket, and was now spewing blue flames into the darkness. Everybody present thought it looked really cool, but of course it ididn't do much for performance. When we finally arrived in Copenhagen and Schim Cooler’s flat it was almost midnight, and everybody except Audun and Klaus thought it had been a great ride.

Da vi endelig ankom Kongens By og Schim Coolers leilighet var klokka blitt nesten midnatt, og alle var enige om at det hadde vært en fin tur, kanskje med unntak av Klaus og Audun.

Neste dag var Audun nær ved å få seriøse ryggplager og sto i fare for post-traumatisk stress-syndrom så han måtte sendes hjem på medisinsk grunnlag. Selv gikk vi i gang med å arbeide på syklene på verkstedet som Schim deler med en del kompiser. Klaus byttet toppakningen sin, mens jeg polerte bensintanken min innvendig, luftet bremser og justerte kapasitansen i kondensatoren og antennevinkelen på sykkelen min.

Next morning Audun had developed back problems and was about to enter post-traumatic stress mode, so for medical reasons he was dismissed and sent home. We, on the other hand, started working on our bikes at the workshop Schim schares with a bunch of other guys. Klaus put on a new cylinder head gasket while I polished the inside of my gas tank, aired out the brakes and adjusted the spiffel in the carb triblet.
Dag 4 og 5
John Carlsen (JC Nimbus ApS) var endelig tilbake fra ferie på mandag, og som tradisjonen tilsier måtte vi dit og plage han med reservedeler og den siste tuningen av syklene. I tillegg hadde jo jeg et tredjegir som ikke oppførte seg slik at det kunne forvente noen gaver av julenissen da den tid måtte nærme seg. Girkassen ble revet ut, og feilen funnet. Det var bare å dreie av litt på frekvensomformeren inne i girkassa, så var den god som gull trodde vi. Ved prøvekjøring klarte ingen mann i dette land å justere den inn, men John fant imidlertid fort ut at det var et clutchproblem. Det var allerede sent på kvelden, men motoren måtte ut. Den ble revet ut med stor elefantkran, adskilt, reparert, sammenstilt og ble hengt til tørk ved midnatt.

Day 4 & 5

John Carlsen of JC Nimbus ApS returned from vacation Monday morning, and we commenced our traditional bugging him about spares, advice and actual help with the final adjustments. I had problems with the 3rd gear, which turned out to be caused by a clutch problem, so inevitably the engine had to get out for dismantling. It was already getting late, but aided by a large crane-lift-thing we got it out, dismantled, fixed, put together and hung up for drying by midninght.

Neste morgen var det tid for avreise nummer tre, så motoren ble stappet inn igjen. Fra Sverige kom selveste Lars Person og en kamerat for å ta farvel, foruten en hel rekke Dansker. Syklene fungerte bra, og vi fikk offisielt reist. Skuffende nok var den danske verdenspressen kun representert ved en journalist, men til gjengjeld tok han både film og video, foruten at han hadde med seg en lærling.
Det var få som ikke var så rørt at de ikke gråt i det vi reiste, og alle var enige om at det var en fin avskjed.

Then we prepared for departure # 3, so the engine got stuffed into the frame. Swede lars Persson and a pal from over there showed up to say goodbye, as did a bunch of Danes. To our collective disappointment the Danish world press corps was conspicuoius by their absence (we had called them all), save for a freelance journalist and his apprentice, but at least he took pictures and filmed us as well. But the bikes worked fine, and everybody with their misty eyes agreed it was a nice departure.