April 28 to 30. Riga to Vilnius

The very Sukhoi (ok, maybe) that shot down that South korean 747. Find 3 things wrong here.

Riga til Vilnius, Kong Krøsus møter Kong Alkohol hos Vorai MCC

Tirsdag 28.-Torsdag 30. April

Grytidlig på morran, rundt klokka 1300 fikk vi endelig reist ifra Latvia. Igor kjørte sammen med oss til den Litauiske grense for å være helt sikker på at han ble kvitt oss. Litt nedi Litauen stoppet vi ved flykafeen/motellet der det står henslengt en del russiske dritere av noen flyr, sånn for nostalgiens skyld. Denne gangen hadde de fått satt opp skilter slik at vi kunne se hva slags fly det var, og Sukhoien der var visst berømt for å ha skutt ned en Sør-Koreansk 747. Det var ikke vanskelig å se at det var akkurat denne som hadde skutt ned 747’en, for malingen var ganske slitt. I det hele tatt måtte nok alle flyene der ha minst et malingsstrøk før de kunne fly igjen.

April 28 – 30.

Riga To Vilnius – King Croesus Meets King Alcohol At Vorai MC

At the crack of 1 in the afternoon we finally got on our way, Igor following us to the Lithauanian border so he'd be sure he got rid of us. A wee way down there we stopped at the airplane café/motel where som dilapidated Russian fighter jets are scattered around just for old days' sake. This time they signs in front of them – seems the Sukhoii was famous for having downed a South korean 747. Not hard to figure out that this was the very plane, because the paint was worn. They all needed a paint job to become airworthy again.

Natasja, Alex's mum, ready to cover Klaus' behind.

Local bikers in Vilnius.

Igor leaving us at the border.

Jeg husket nok litt feil, for det var visst 30 mil og ikke 20 fra Riga til Vilnius så vi kom frem ganske sent på kvelden. Krokodilka som vi hadde blitt kjent med i 2006 hadde ordnet overnatting for oss hos Alex mor. Alex var en berømt motorsyklist som kjørte seg i hjel i 2005, og de mage av våre venner i Baltikum kjente han godt. Gamleomor Natasja tok oss vel imot og visste knapt hva godt hun kunne gjøre for oss.

My memory probably failed me, it was 190 rather than 130 miles from Riga to Vilnius, so we didn't make it until very late in the evening. Krokodilka, a woman I met in 2006 had fixed for us to stay at Alex's mother. Alex was a famous motorcyclist who was killed on a bike in 2005, and many of our baltic friends knew him well. Granny Natasja bent over backwards to help us out.  

Out of gas....

Klaus and Oblius. Now that's what a prez is supposed to look like.

Vi ble en natt og søkte visum til Hviterussland på morgenen. Planen var å dra umiddelbart til Kaunas mens vi ventet på visumet. Imidlertid traff vi noen lokale, dog ukjente bikere nedi gamlebyen som inviterte oss til Vorai MCC’s ( www.voraimc.lt )klubbhus på kvelden, noe vi selvsagt ikke klarte å takke nei til. Turen til Kaunas fikk bare vente til dagen etterpå.

We stayed one night and applied for visas to Belorussia in the morning, intending to ride to Kaunas right away. However, some bikers we met the old part of town invited us to Vorai MCC's club house (www.voraimc.lt) for the evening, so Kaunas had to wait until later.

Det kom riktig så mange folk i løpet av kvelden, blant annet Oblius som var president for alle Voraiklubbene i Litauen. Olblius hjalp oss med kontakter i Hviterussland, Ukraina, Russland og Kazakhstan, foruten at han forærte oss et godt russisk kart. De vokser rett og slett ikke på trær, i hvert fall ikke utenfor den sibirske løvskogen, så det var en kjærkommen gave for oss som ennå ikke har kommet til GPS’en tidsalder.

Lots of people showed up during the evening, one of the Oblius, prez for all the Vorai clubs of Lithauania. He supplied us with contacts from there to Kazakhstan as well as a Russian road map. The latter aren't all that easy to get hold of, so for GPS-luddites like us it was a nice gift.

Til tross for at vi hadde en grusomt hyggelig kveld gikk for øvrig ikke alt på skinner, vi fikk et brutalt møte med Kong Alkohol den kvelden. Han hadde tatt plass i ei flaske lokalt brennevin og i ei vodkaflaske vi hadde med som visittgave. Kong Alkohol spratt brautende og påtrenge ut og ga helt faen. Da vi la oss lo ikke Audun hele veien fra soverommet til toalettet, derimot spydde han hele veien. Morgenen etter våknet jeg med en forstuet arm og et kne som det var borte noen store kjøttbiter av. Etter blodflekkene på gulvet å dømme måtte jeg ha falt ut av toetasjessenga på et eller annet tidspunkt uten å huske noe som helst. Heldigvis hadde Vorai en rekke prospekts som kunne rydde opp, så alle var like blide og skjøt enige om at det ikke var stort å snakke om. 

Despite all of us having a jolly good evening, Audun also had some quarrel with King Alcohol, and next morning i woke up with a sprained arm and a bloody knee. Judging by the blood on the floor I'd fallen out of the doubledecker bed, but in my drunken stupor i couldnn't racall any of that. The Vorai prospects cleaned up nicely and thought nothing of it. 

Vorai MCC club house.

Leaving Vorai.