Holligong i Vladivostok

Holligong:
–noun
a noisy or drunken feast or social gathering; revelry. Origins from Scandinavian and is highly regarded up North, but gaining popularity all over the world due to Holligong Ambassadors sent out by the Norwegian Government.

********************************************************

Riding about like we do means partying around a lot. It's a bit like in Thailand, where even running over a rat is caase for festivities. But when it's a milestone like Vladivostok, which is quite something, Holligong is called for. Seeing, however, that people have heard as little about Holiday in Cambodia as they have of serial holligongs in Vlad, culture shock is the result. People either get it or they don't.


We got there after a 3,000 mile routine ride from Irkutsk. As per usual we met some bikers who found us a place to sleep, a hostel this time. A few days were spent locating a ferry to South Korea and doing other stuff, which included having a look at the town itself. Vlad is the capitol of Russia's 'Wild East', and used to be some sort of extreme gangster-city in the 90s. Today it's just a gangster-city, and quite nice too.


Geographically speaking it is reminiscent of San Francisco, but without the gay scene. The Russians seem to be quite happy with the rampant homophobia and racism. But, once the ticket were bought and town checked out, it was time for some serious Holligong.


Our hostel had a number of guest, including a guy who lived there for free by volunteering as its manager. A nice chap who was fluent in English, Japanese, Chinese and even a bit of Swedish. He had even visited Toten in Norway when he once hitch hiked around. Looked a bit like Jesus too, quiet and wise, with a air of calm around him. The problem was that he was a tee-totalar. Another guest who shied away from drinking was Katja from St. Petersburg, as alcohol would f*** up the state of Nirvana when she was meditating. Now at the other end of the scale were I, Klaus and a Brit called John.


The first night of Holligong we hit a club and went for the booze. When the place was closing, we went to eat along with two girls, after which they drove us home. Right before 'home' we asked them to stop, so we could buy a bottle of vodka. Then we told them to leave. We weren't about to let women we hardly know take advantage of us, and besides a Holligong is sacred. Back in our flat John was still awake, so we shared the bottle with him, played music and sang ”The German Bomber Song” (http://www.youtube.com/watch?v=djuaippXifM) until 7 am. John had gotten some taste for Holligong


The day after was actually bearable. I stayed in bed all day and John said people had been slightly pissed but had taken it well. In the evening Klaus and I snuck out, like thieves in the night, and hit the same club. When it closed we were more serious about the Holligong, so we bought five bottles of wine, one bottle of vodka, a tay of eggs and 2 pounds of smoked salmon. John was still up, ready for another dose of Holligong. Then we ate, drank and started singing.


We had gotten more ambitious about that too: Yesterday we started with 15 bombers to be shot down, but today 30 bombers were in the air. When finally the RAF had downed them all we went through the Leningrad Cowboys repertoire (http://www.youtube.com/watch?v=CXP7ZeuW_T4), then onto Boney M's ”Rasputin” ( http://www.youtube.com/watch?v=kvDMlk3kSYg&translated=1). After singing the song some 23 times and smashed a few glasses it was 8.30 am. Then Jesus stormed in, and without a word tore out the loudspeaker wires. He looked angry even after having gotten that out of the way.


Katja left the next day, after having told Klaus ”You’re the asshole of the world, and show total disrespect for other people. Still, I wish you good luck and some day, maybe I can pardon you”. Jesus didn't say much, but just walked around singing the ”German Bomber Song” and cursed us for it being tattoed onto his frontal lobes by now. All John talked about was when we could pick up the Holligong again. As resident Holligong ambassadors we had proudly introduced the concept to the far eastern part of Russia, albeit not painlessly. But then meeting The Spanish Inquisition wasn't painless either.



Når en er på motorsykkeltur blir det endel feiringer rundt omkring. Det er litt som i Thailand, om det så bare blir overkjørt ei rotte nedi gata er det grunnlag for festival. Imidlertid når en når en milepæl som Vladivostok er det ikke grunnlag for hvilken som helst feiring; det er grunnlag for et serie-hålligång. Siden det er like mange som har hørt om Holiday in Cambodia som få har hørt om Hålligång i Vladivostok blir det fort kultursjokk. Det viser seg at folk enten får det i vrangstrupen eller elsker det.

Vi kom oss omsider til Vladivostok etter en mer eller mindre 5000 kilometer rutine-etappe fra Irkutsk. Vi møtte som vanlig noen bikere som fant oss et sted å bo, denne gangen et hostel. Vi brukte de første dagene på å finne oss en ferge til Korea og gjøre annet forefinnende, og selvsagt se byen. Vladivostok er hovedstaden i Russlands ”Ville Østen”, og pleide å være en ekstrem røverby i 90-årene. I dag er det bare en røverby, og i grunn ganske hyggelig her. Geografisk minner byen svært mye om San Fransisco, uten homoinnslag forøvrig. Russerne holder godt liv i homofobi og rassisme og ser ut til å trives med politikken. Når ferge var i boks og byen besett, ja da er det på tide med hålligång.

Hostellet vi bodde på hadde flere gjester, deriblandt en frivillig som bodde der gratis mot at han var en slags sjef. Han var en skikkelig skarping som snakket perfekt engelsk, japansk, kinesisk, og litt svensk. Han hadde til og med besøkt Toten på en av sine hitch-hiker reiser. Av fremtoning minte han om Jesus, da han satte seg var det som han svevde ned, han var lavmælt og vis, og det var som en Jesus-aura rundt han. Problemet var at han var avholdsmann. Andre gjester var et kvinnemenneske fra St. Petersburg, Katja, og hun var også avholds siden det ødela nirvanatilstanden da hun mediterte. I den andre enden av skalaen var det meg og Klaus, samt engelskmannen John.

Den første kvelden med virkelig hålligång gikk vi ut på en klubb og hivde innpå med begge hender. Da det nærmet seg stengetid ble vi med to jenter ut og spiste, og etterpå kjørte de oss hjem. Litt før vi var hjemme be vi dem stoppe på supern så vi kunne kjøpe ei flaske vodka, så ba vi dem reise. Vi lar oss ikke utnytte av kvinner vi ikke en gang kjenner som vil bli med hjem, dessuten er et hålligång hellig. Tilbake i leiligheten var John fortsatt oppe, så vi delte vodkaflaska, spilte musikk og sang ”The German Bomber Song” (http://www.youtube.com/watch?v=djuaippXifM ) til rundt 7 på morran. John hadde nå fått smaken på hålligång.

Det gikk i grunn ganske bra dagen etter. Jeg holdt senga hele dagen, og John kunne rapportere at folk hadde vært litt mugne på morran, men hadde tatt det pent. Jeg og Klaus lurte oss ut som tyver om natten litt utpå kvelden, og dro på samme klubb. Da det skulle stenge var vi langt mer ambisiøse med hålligånget; vi kjøpte med fem flasker vin, ei flaske vodka, ei pakke egg og en kilo røkt laks. John var også oppe og klar for hålligång. Vi spiste og drakk, og da vi var mette begynnte vi å synge. Selv på syngingen var vi mer ambisiøse; mens vi i går hadde startet på 15 German bombers som skulle skytes ned startet vi nå på 30. Da alle 30 var skutt ned av RAF begynnte vi å spille oss gjennom Leningrad Cowboys reportoaret (http://www.youtube.com/watch?v=CXP7ZeuW_T4 ) . Da vi var ferdige med Leningradgutta gikk vi over til Bonny M’s ”Rasputin” (http://www.youtube.com/watch?v=kvDMlk3kSYg&translated=1 ). Da vi hadde skålet i stykker noen glass og spilt sangen 23 ganger var klokka halv ni, og Jesus kom stormende. Han sa ikke et ord, men rev ut høytalerkablen, og selv etter det så han ikke videre fornøyd ut.

Katja reiste dagen etter. Da hun tok farvel med Klaus sa hun noe sånn som ”You’re the asshole of the world, and show total disrespect for other people. Still, I wish you good luck and some day, maybe I can pardon you”. Jesus på sin side sa ikke stort, han gikk mest bare rundt og sang på ”German Bombers” og forbannet oss for å ha fått den på hjernen. John snakket bare om når vi kunne møtes å ha hålligång igjen. Som hålligång-ambassadører hadde vi innført hålligång i Russian Far East, dog ikke smertefritt, men det var jo heller ikke inkvisisjonen heller.

Ankomst Vladivostok. Vi ble møtt av Sinus, en av de få russerne som har kjørt verden rundt på motorsykkel

Arrival in Vladivostok. A local biker called Sinus met us at the town border. He's one of the few Russians the has travelled around the world on a motorcycle.

20000 km fra Toten, 120 liter olje og 3500 liter bensin nedi gata...
20000 kilometers from Toten, 120 liters of oil and 3500 liters of petrol down the road...


Vladivostok havn.

Ville Østens San Fransisco

Kirke og minnesmerke for Tjetjenia krigen. Steintavlene i front hadde inngravert navn på falne, og de hadde spart igjen masse ledig plass slik at de har kapasitet til å krige en god stund ennå

Church and memorial for the Chechen war. The stone plates in front had engraved the names of dead comerades, and it was saved lots of free space so they can keep the war going for years without any hazzle

Vladivostok beach by night

Jeg får en velfortjent hårklipp av Sinus, utenfor en Kinarestaurant

I get a well deserved haircut of Sinus, outside a Chinese restaurant

I Vladivostok er det så bratt at det er vanskelig å holde forhjulet nedi

In Vlad it's so steep that it's hard to keep the front wheel on the ground

Russisk WW2 ubåt som senket en rekke robåter, livbåter og appelsinbåter under krigen.

Katja fra St. Petersburg var veldig blid til hun ble introdusert for hålligång og kanskje hatet oss for resten av livet

John, nyopplært hålligångambassadør som skal representere Storbritannia i Vietnam

John, just appointed as Holligong Ambassador and will represent UK in Vietnam