Satan flytter inn i clutchhuset og girkassen, vi flytter inn i Andreis verksted

(Trakai til Minsk, søndag 3. Mai)

Vi dro fra Trakai og inn til Vilnius for å hente de Hviterussiske visumene våre, samt noen eiendeler etterlatt hos Natasja. Sheriffen hadde nok vært med på motorsykkelsesongåpningen i Vilnius tidligere, for de hadde tatt posisjon overalt med promillemaskinene sine dagen derpå. Med vår effektivitet da det gjelder avreiser om morgenen var uansett ikke det noe problem.

May 3 – Trakai To Minsk

Satan Moves Into The Clutch Housing

We went from trakai to Vilnius to pick up our Belorussian visas, plus some stuff we'd left with Natasja. The Law had been at the bike parade, and set up DWU checks all over the next day, but considering our usual effectiveness when it comes to early departures, it was not a problem.

Still, after such a hard night our built-in biological GPS was not really up to speed, so we started doing one-way streets big-time, and usually the wrong way. When The Law finally caught us I said I was really sorry, and figuring that writing a ticket to a bloody foreigner translated into too much hard work, he just told us to turn around. Which we did, without wondering whether he meant that it in a literal sense or some other way.

Den menneskelig GPS var imidlertid noe redusert etter en hard natt, og vi kjørte tre enveiskjørte gater etter hverandre, selvsagt feil vei, før sheriffen kom og tauet oss inn. Jeg beklaget meg på det dypeste, og siden sheriffen ikke snakket stort engelsk var det mer behagelig for han og strengt si ”Turn around” i stedet for å skrive ut en bot. Vi snudde syklene og kjørte andre retningen, uten å filosofere noe mer om det var noe annet han egentlig mente med ”Turn around” som subsidiær oppgjørsform.

Waiting is part of the game when you're travelling like this. Here we're waiting fro Andrei.

Here's Klaus waiting for something good to happen.....

....but instead he has to work on a persistent clutch problem. Andrei's worshop has hadthese very Nimbuses in here before.

Just having crossed the Belorussian border.

Den Hviterussiske grenseovergangen gikk noenlunde greit, vi brukte rundt en time, noe som er helt greit. Et par mil fra Minsk kontaktet vi Andrei, og da var han fortsatt på grensen. Dette var også historisk, vi hadde ankommet Minsk før han vi skulle møte, selv om vi hadde reist fra samme sted. Da Andrei krysset grensen tok det tre timer (!), så det ble litt venting utenfor byen før han kom.

I løpet av dagen hadde det blitt noen halvseriøse problemer med Klaus sykkel. Satan sjøl hadde flyttet inn i girkassen og clutchhuset, den romlet, bråkte seg både om dagen og natten og nektet å stå i gir.

Men lykken står jo den kjekke bi. Jeg hadde hatt delvis samme problem på min sykkel så vi visste litt hva som foregikk. Dessuten hadde Andrei utvidet Renault-verkstedet sitt og flyttet til et nytt og større lokal, slik at vi hadde hele hans gamle verksted til disposisjon for både soving og reparering.

Mandag røsket vi ut motor med girkasse, og spredde det deretter utover verkstedet etter beste evne. En av de geniale tingene med Nimbusmotoren er at man må ta ut veiv for å demontere clutchen, slik at vi også like godt kunne ta ut stempler også i samme slengen for å se hvordan de følte seg etter en rekker varmeskjæringer i forbindelse med tidligere problemer.

We managed to cross the border to Belorussia in one hour, which was cool, but Andrei, whom we'd be meeting there and who had done the same trip we had, spent 3 hours getting across. So we waited and waited.

During the ride Klaus' clucth had stateed to moan and rumble, and the gears wouldn't engage, presumably because Satan had set up residence in the clutch housing. Now I had just fixed a similar problem while in Copenhagen, so we knew how to handle this. Fortunately Andrei's new renault workshop was big enough for us to sleep there too, so Monday morning we did our very best to cover the whole floor with Nimbus parts.

One great thing about the Nimbus design is that you have to take out the friggin' crankshaft to service the clutch, so we had a look at the pistons and cylinders, just to see their state after all the previous seizures. Anyway, it looked like the clutch diaphragm had had some sort of Rwanda-style domestic dispute with a roller bearing, despite both parts being brand new when we left. In a few days we had the damaged clutch part welded up and had replaced the bearing and whatnot, and a short test ride suggested everithing was ok. Hope the Gods in charge of motorcycle innards are in a good mood, and that they will remain so.

Trykkplaten hadde spist opp store deler av utløselageret i girkassen, og utløselageret i girkassen hadde som gjengjeld spist opp store deler av trykkplaten. Det så ut som de mer eller mindre hadde hatt krig inni der. Dette til tross for at begge delene var nye, og det ble brukt opprettningsdor ved sammenstilling. Imidlertid kan det tenkes at delene har frastøtt hverandre, det er nemlig av og til sånn med nyretransplantasjoner, så da er det vel sånn med deletransplantasjoner også skulle jeg tro.

Videre var det noen grimme spor i skiftestiften i girkassen. I løpet av tirsdagen fikk vi dreiet av skiftestiften og laget et styrespor, clutchplaten ble sveiset og re-maskinert og utløselageret hadde vi heldigvis tatt med i reserve. Onsdag var alt satt sammen og prøvekjørt, og så langt ser det bra ut. Gudene vet imidlertid hvor lenge det holder, men tenker en positivt nok er jo gudene gode.