Minsk til Gomel

Minsk til Gomel

From Minsk to Gomel

Etter å ha vært turister et par dager i Lukasjenkabyen var det på tide og vende nesa videre sørover. Vi hadde vært her en uke nå. I motoren og girkassen til Klaus hadde vi defragmentert elementene slik at den kunne kjøre raskere og vi var svært fornøyd med resultatet slik at vi kunne reise videre med god samvittighet.

Having played tourists in Lukasjenkotown for a week, it was time to head south. Kalus' engine and 'box had been defragmentated and now ran a lot better, we were happy about it, and felt we could go on in good conscience.

Det meste gikk etter planen, bortsett fra at vi ikke hadde lokale penger og at bensinstasjonene ikke tok visa nedover. Fem mil før Gomel hadde vi brukt opp all reservebensinen vår, og hadde igjen nok til omtrent 20 kilometer. Det var ingen stasjoner mellom der vi var og Gomel, men derimot fant vi en bensinstasjon på kartet som lå i en landsby, 20 km øst for der vi var. Vi kjørte på noen grusveier før vi kom inntil landsbyen. Klaus gikk tom da han hadde igjen fem meter, så det var godt beregnet. Imidlertid tok de ikke visa her heller, men vi hadde nok penger til en liter bensin, så Klaus fikk litt bensin og fant en minibank ved hjelp av de lokale politimyndigheter som kjørte foran han og viste vei.

By and large things went as planned, except we didn't have any local currency and the gas stations further down south did not accept Visa. 50 k's before Gomel we were out of spare gas, and had enough left in our tanks for 20 k's. We then located a gas station in some small village on the map, got there riding gravel roads and Klaus ran dry 5 metres before the gas station. We did have enough spare change for one litre, anf the local cops led us to a banking machine.

Til tross for at landsbyen var knøttliten klarte vi å rote oss bort, og igjen kom sheriffen og eskorte oss ut og i retning Gomel. Problemet var bare at det begynte å bli sent, foruten at vi ble geleidet ut en annen vei vi kom inn, med det resultat at vi ankom Gomel fra en helt annen retning en antatt. Gomel er ganske stor by, og vi hadde ingen anelse om hvordan vi skulle finne vår kontakt, noe som er litt dumt da klokka nærmer seg 11 på kvelden.

The size of the tiny village notwithstanding, we still managed to get lost there. Again the sheriff shoed up and sent us out of town in the direction of Gomel. Entering Gomel from a different direction than planned, we were utterly lost again, had no idea about how to find our contact. And it was 11. pm.

Vi kjørte innover mot byen og hadde overhodet ingen anelse om hvor vi var, kart hadde vi heller ikke. På et tidspunkt blir vi forbikjørt av en motorsykkel med den flotteste passasjeren vi har sett på en motorsykkel så langt på turen. De vinker og smiler, og litt nedi gata står de og venter. Engelsken var noe begrenset, men Kaira som jenta heter lurer på om vi vil bli med til et bikermøtested, så vi henger oss på. Det kryr av folk og sykler der, men vi er fortsatt i villrede om vår kontakt. Etter en stund kommer en fyr med en telefon og sier det er Andrei i Minsk som skal snakke med meg. ”I think the man with the phone is your contact” sa han. Det var riktig, jeg aner ikke hva som hadde skjedd, men vi hadde nå funnet mannen vi skulle bo hos.

Then a bike with a gorgeous woman passenger overtook us, they smiled and waited further down the road. With their limited English kaira, the woman, suggested we follow them to some biker meeting place. Lots of people and bikes there, and after a while some guy comes over with a phone, on which Andrei back in Minsk says: ”I think the guy with the phone is your contact”. And thus we had found him.

Dette toget tok jeg bilde av mens jeg bensintom ventet på Klaus som var i minibanken. Toget var langt som et vondt år, noe som faktisk skyldtes at det fraktet vonde år fra Minsk til Gomel.

Picture of a very, very long train, taken while Klaus is at the banking machine.

Disse dyrene var kamikaze-biller som likte å fly inn i motorsykler. Skal si man merket de da man fikk de rett i planeten i 80 km/t. Det var litt mer anslagskraft enn i myggen som bare blir en liten rød flekk og sier nasalt "Jeg fikk så fryktelig vondt i nesa mi"

Some kind of kamikaze-bug, genetically engineered to aim at your nose while you're doing 80 kph (50 mph). Now that hurts.

Ankomst Gomel, vi ble den store attraksjonen, akkurat som den alge-infiserte isbjørnen som tidligere bodde i Singapore zoo. Bemerk Kaira (www.kairamusic.com) som hadde Gomels korteste bukser og reddet oss fra å bli flyvende Hollendere i Gomel

Arrival in Gomel, where we're suddenly the main atraction. Note our saviouress Kaira (www.kairamusic.com) with the shortest pants in town. 

Vår vert i Gomel hadde akkurat innstallert nytt kjøkken og brukte en halv time på å åpne kjøkkenskuffen. Russisk kvalitet sa han.

Our host in Gomel with his newly installed kitchen. Took him half an hour to open one of the drawers. 'Russian quality', he said.