Vi forlater Gomel og vinner over Ukrainske grensemyndigheter

We leave Gomel and beat (figuratively speaking) the Ukraine border authorities

Stop-over’n i Gomel ble en suksess i og for seg, i den grad man kan karakterisere noe som helst av det vi driver med som en suksess. Vår mann i Gomel var gode venner med Iron Brother MCC som hjalp oss med praktiske ting som mat og parkering. Morran etterpå ordnet de avtale med lokal presse, vi byttelånte sykler, og utvekslet gaver før de ble med oss til grensen. Den eneste nedturen var at vi ikke hadde sett mer til Kaira, vi kunne trengt henne som tolk nedover selv om hun ikke snakket engelsk.

The Gomel stop-over was a succes, measured the way we measure succes. Our man there was tight with Iron Brother MCC, who helped us out twith food'n'parking and – the next day – contac to the local press, lending us thir bikes and escorting us to the border. The only downer was that we didn't get to see more of Kaira, who we'd love to have along as our translator (never mind that she didn't speak much English).

Vi stemplet oss ut av Hviterussland og så ganske lyst på ting, men det gikk jo fort over. Det viste seg at Ukrainske myndigheter er riktige vognkort-nazister, og vi manglet et vognkort. At vi manglet dette vognkortet var selvsagt helt uforskyldt, da det er bare tre år siden vi mistet det og bestilte nytt så tidlig som en uke før avreise. Av forskjellige årsaker hadde det fortsatt ikke dukket opp, så der sto vi uten vognkort.

So we cheerfully punched out of Belorussia, only to be greeted with document-obsessed-nazis in the guise of Ukrainian border officials. And one document – lost three years ago and re-ordered a week before departure, so it certainly wasn't our fault - was missing. In some sick way I actually enjoy these idiotic encounters, mainly because they tend to resolve themselves after a while (translators note; you didn't think so when stuck for 3 days at the Pakistani/Indian border, did you?).

Det høres kanskje merkelig ut, men på en eller annen bisarr måte liker jeg faktisk disse idiotiske hendelsene, for det er riktig så moro når det løser seg etter hvert, og det gjorde det på sett og vis denne gangen også.

Trikset tenkte vi, det må være å si at det grønne forsikringskortet er det eneste vognkortet siden det er veteranmotorsykler. Men neida, det var fullstendig njet, og begynte å minne litt om sist jeg slet med tollerne i Yalta. Vi får beskjed om at vi ikke kommer inn uansett, så jeg viser tolleren visumet til Hviterussland som er single entry, og sier ”problem, can not return. Tolleren bare himler med øynene.

First we claimed that the green card was the valid document, because it was a vintage bike. Nyet, nyet, nyet, just like with the customs guy in Yalta last time. No way they'd let us in, they say, so I flash the one-way visa from Belorussia, saying we can't go back either. The customs guy rolls his eyes.

Nå starter utmattelseskrigen. Vi legger oss bare til på motorsyklene og forteller at da får vi bare ble, men at vi har mat og alt vi trenger for et par uker. Tre timer senere er de så lei oss at vi kommer inn uten vognkort. Vi vant over de Ukrainske grensemyndigheter som vanlig, lykken står den vrange bi.

Now the war of attrition starts. We lay back on the bikes, saying we'll just have to stay here then, but our supplies will last us for a couple of weeks. 3 hours later they have already grown tired of watching us, and let us enter. Persistence pays off..... 

Byttelåning av sykler før avreise Gomel

Guy from Iron Brother MCC tests a Nimbus.



På tur ut av Hviterussland

Siste farvel med Iron Brothers (http://ironbrothers-by.com/)

The last goodbyes....
"O'boy, jammen flaks vi kom over grensa" sa Klaus og smilte der han sto på Ukrainsk side av grensa.

"O boy, we made across the border" Klaus said, smiling.


Turens andre dag med regn.

Second rainy day of the trip so far.

"O'boy, kjempeflaks at vi fant en bensinstasjon som tok visa" humret Klaus. "Ja, jeg var nesten helt tom for bensin" sa Tormod underfundig.


Picnic i det fri etter grensepasseringen. "O'boy, nå var det jammen godt med pølser" sa Klaus kjempefornøyd. Klaus og Tormod var nemlig kjempesultne og likte pølser kjempegodt.

Celebrating the border crossing by eating sausages.

Ankomst Kiev etter en lang dag med mange nye venner i det Ukrainske Tollvesnet

Arriving in Kiev after a long day of having acquired a lot of new friends amongst The Ukraine Customs staff