King Croesus: Klaus og Tormod flytter inn på Sanatorium og får barnevakt

Klaus & Tormod move into a sanatorium and become babysitters

Etter turistdagen formelig skjøt vi fart mot Yalta. Vadim Konev, vår gamle venn fra Customizers MCC hadde flyttet opp på fjelltoppen Aypetri som en eller annen slags Grev Nicholay av Tåkeheimen, eller Oberst Kurtz om du vil. Han hadde hatt en liten feide med sheriffen så han hadde ikke førerkort lenger heller, så knapt noen hadde sett han i byen på et års tid. Han satt stort sett bare på fjellet og var blitt skogvokter på fulltid og vel så det. Grunnet dette faktum ble vi i stedet møtt av Sakrat, en annen biker vi ikke hadde møtt før.

After this day of being tourists we rode towards Yalta. My old friend Vadim Konev from Customizers MCC had disappeared up on some mountain, like a latter-day Colonel Kurtz. This was because some trouble with The Law, and he had no driver's license. No-one had seen him in town for a year or so, but now he was a forest ranger up there. So instead another biker, Sakrat, met us.

Syklene ble parkert på Sakrats verksted, og som vanlig gikk det ikke lenge før det var BBQ og øl i garasjen sammen med en haug bikere. Sakrats venn og president i klubben Riders of Killer Wailes, Xoxol (les Hå-hål) fikset innkvartering. Xoxol hadde en ettroms leilighet oppe i Dolloci (oppi åssiden ovenfor Yalta) som hadde vært sanatorium, neppe noe tilfeldighet at vi havnet der. Xoxol blåste opp luftmadrassen og hivde ut seg selv og kona Sveta av senga si og tok luftmadrassen, mens vi fikk hovedsenga og barna lå i ei klappseng.

Park bikes in Sakras workshop, light up the grille, drink beer with the resident bikers, procedure as usual. Xoxol (pronounced Ho-hol), Sakrat's friend and prez of 'Riders Of Killer Wailes' put us op for the night. Making do with an air mattress, he and his wife Sveta left us their bed and had the kid sleep on a folding bed.

Dagen etterpå reiste Sveta og Xoxol på jobb og satte Luda (10) og Vile (7) til å være barnevakter for oss. Først dro de oss med langt oppi fjellet, for deretter ned til byen på bussen. De synes nok vi var skikkelig dumme siden vi ikke forsto noen ting av hva de sa, foruten at de måtte lære oss å ta bussen til byen. Det var i grunn ganske festlig å ha barnevakt.

Next day Sveta and Xoxol left for work, and had Luda (10) and Vile (7) babysit us. First they took us way up the mountain, then downtown. They probably though we were a bit dim, as we didn't understand what they said, and had to teach us how to ride a city bus, but it was fun being babysitters for us too.

Siden leiligheten var på kun ett rom fant Xoxol det like greit og sende Sveta og barna til svigermor i Moldova dagen etter, dessuten fikk han litt fri selv da. Vi fikk egen nøkkel, og alt var såre vel. Dagen etter møtte vi igjen Gala og Sherik fra sist vi var her, og det viste seg at alt fortsatt var ved det samme som for tre år siden.

Since it was a one-room apartment, Xoxol thought it convenient to ship Sveta and the kid off to his mum-in-law in Moldova the day after, so he could have some time off too. Next day we even met friends from 3 years ago, Gala & Sherik, and everything turned out to be just like back then.

Den utrolig fattige fiskeren i Sevastopol. Han var så fattig at han levde bare på fisk og saltvann.

Langs veien fra Sevastopol til Yalta. Spektakulær strekning

Spectacular stretch of road from Sevastopol to Yalta.

"Jeg tror det er et hull i slangen" "Ja, jeg ser det, det er i senter og må være minst 19 tommer. Ikke rart den ikke holdt på lufta, lurer på om den kan bøtes"