King Croesus: Kazakhstan

Det er vanskelig å skrive et blogginnlegg om Kasakhstan, og grunnen er at det er et ekstremt flott og diversifisert land som fortjener en skikkelig omtale. De fleste forbinder Kasakhstan med Borat, men sannheten er at landet er en uoppdaget perle for reise. Maten er fantastisk med shashlik (grillmat) som nasjonalrett, flere snakker engelsk enn i Russland og det er fantastisk mange fine damer ifra helt asiatisk utseende til russiske klorblondiner, og alle kombinasjoner i mellom.

Kazakstan er full av kontraster. Veinettet går fra verdensklasse til fullstendig fraværende. Landskapet spenner fra flate stepper og ørken så langt du kan se til fjelltopper som er snødekte hele året. Du har noen de mest naturskjønne steder, og noen av verdens mest forurensede steder i verden med radioaktivitet og oljeutslipp, for ikke å nevne økologiske katastrofer som den uttørkede Aralsjøen. Det er landsbyer i Boratstil, og fantastiske metropoler som Astana og Almaty som er i verdensklasse.

President Nazarbaev styrer landet slik han alltid har gjort og alltid kommer til å gjøre. Han har Singapores landsfader Lee Kuan Yew som forbilde, noe som det meste her bærer preg av inkludert behandling av politisk opposisjon og valg, enorm økonomisk vekst, stabilitet, harmoni mellom de mange etniske og religiøse grupper.

Mens Almaty fortsatt holder stand som den største metropolen og den kulturelle hovedstaden så fortsetter Astana og vokse og komme i gang som ny hovedstad. Nazarbaev flyttet hovedstaden fra Almaty i 1997, og har siden da mer eller mindre bygget opp byen fra scratch. Resultatet er et flott, enn om noe bisart design; det er en blanding mellom sovjetstil, vestlig, islamsk og futuristisk. Siden såpass mye er nytt kan byen oppleves noe upersonlig, men absolutt høyst interessant.

For vår del så krysset vi grensa, sov en natt i Petropavlovsk før vi kjørte inn mot Astana. Vi hadde en kontakt vi hadde fått av Olbius i Litauen, som igjen satte oss i kontakt med en Askar som snakket svært bra engelsk. Dealen var at vi skulle ringe Askar da vi kom til byen, men rett utenfor byen hadde noen bikere parkert så vi stoppet. Det viste seg at det var Askars venner som var ute for og møtte en russer som også var på besøk.

Vi hengte oss på og reiste hjem til Nikolay det vi parkerte syklene. Askar dukket etter hvert opp og hadde booket hotell til oss. Først ble det noen snaps hos Nikolay, for deretter en middag med hele gjengen.

Etter et par dager tok vi tog til Almaty for å fornye det Mongolske visumet og ble i byen tre dager før vi tok buss opp igjen.

Status per dags dato er at vi spiser grillmat til det tyter ut av øra og blir tatt svært godt vare på av de lokale bikerne. Det ødelagte fjærfestet er reparert med ei bladfjær fra en lastebil og Nikolay har sveist opp igjen et jerrykannefeste som avgikk ved døden.

Planen videre er litt diffus, det er en enorm festival (http://www.burabike.kz/) her om en og en halv uke som hadde vært gøy og fått med seg, men samtidig så kommer vinteren stadig nærmere i Alaska. Å fryse ballene av seg i Alaska er jeg ikke så begeistret for så vi reiser antagelig videre i løpet av et par dager, men vi får se.

T

It's hard to write just a blog entry about Kazakhstan, because a diverse and beautiful place like that deserves a thorough write-up. 'Borat' notwithstanding, the place is a gem for travellers, great food (shaslik), more people speaking English than in Russia, great looking womenfolks ranging from Asian exotics to chlorine blonded Russian and any combination in between.

Kasakhstan is full of contrasts too; roads range from 'world class' to 'non-existent'. From flat steppes (prairie?) and desert, to snowcapped mountains. Great nature, as well as areas polluted by oil or radioactivity (not to mention The Aral Sea, a major ecological disaster). There are Borat-style villages, and world class metropols like Astana and Almity.

Prez Nazarbaev has Singapore's Lee Kuan Yew as his ideal, in the way of managing the political opposition, elections, economic growth, stability, harmony and peace between the many different ethnic and religious groups.

Almity holds it own as the biggest metropol and cultural center, Astana keeps growing and becoming more of the capitol Prez N. made it in 1997. The build-up results in an impressive, but also somewhat bizarre design, mixing Soviet, Western, Islamic and futurist styles. Maybe a bit impersonal, but very interesting still.

As for us we crossed the border, slept in Petropavlovsk and went for Astana. Thanks to Olbius in Lithauania we had some contacts here to call, one of which – Askar – spoke really good English. But before we called, we ran into some of Askar's friends right outside town, where they were out to meet a visiting Russian. We rode to a Nikolay, parking the bikes and drinking schnapps and having dinner with the whole gang, and crashing in the hotel Askar had booked for us. Some days later we went to Almaty, staying there for 3 days and renewing our Mongolian visas.

Status as of today is that we're stuffing ourselves with grilled food and are being well taken care of by the local bikers. The broken sidecar spring has been fixed with a leaf spring off a truck, and Nikolay welded up a deceased jerry can mount.

Our future plans are a bit vague, as there's an enormous festival here in 1½ weeks (http://www.burabike.kz/) which would be great to attend. But the Alaskan winter is approaching, and I'm nott that keen about freezing my balls off there, so we'll probably move on in a few days. We'll see.

Just south of the border...

Veiskiltene for dårlig vei var ofte merket med strekninger på flere mil, og det var ikke noe sammenheng mellom veikvalitet og advarselskiltene så vi bare kjørte på alt det kunne makte og gå

Signs marking 'bad road surface' would often count for tens of miles, but seeing that there was no apparent connection between the signs' placement and the actual condition of the road, we just rode as fast as was sensible.

Vi kom over denne Gaz "Loffen" som hadde fått sammenbrudd selv om den var helt ny. Vi lånte bort litt verktøy så Loffeieren kunne komme seg videre

Came by this brand new but broken down GAZ van. We lent the owner some tools to help him get on his way.

Gaz Loff innvendig. Flotte biler.

GAZ van inside. Nice car.

En landsby med Volvobil

Village-with-a-Volvo.

Veiene var noe variert

Disse hestene var muligens ute på sin siste reis, hestekjøtt er populært her.

Horses out on what might be their last ride. Horse meat is popular around here.

Kuer så langt øyet kunne se, ihvertfall før jeg tok laseroperasjon

Cows as far as my eyes could see, at least befor the laser surgery.

"OMFG, they are fucked"

Tanat, AKA "Mr Joker"

Nikolay viser stolt sin frem Jawa. Han har forøvrig mye annet gammelt fint og er en hyggelig kar.

Nikolay proudly displaying his old Jawa. He had some other neat old stuff, and was a fine guy.

Ankomst hos Nikolay

På togstasjonen i Astana

Astana train station.

Bæææ-bæææ på steppene

Baa-baa on the steppes.

Togstasjonen i Almaty

Almaty train station.

Sasha og Klaus, Sasha hjalp oss i Almaty og lånte bort privatsjåføren sin.

"This hooka was outstanding" "Yes, I can see Spider Man in the ceiling"

Sasha helped us in Almity, lending us his private chauffeur.

Eifelbeintårnet i Almaty

Botagaz som jobbet på American Bar&Grill i Almaty. Veldig hyggelig jente som var flink til å prate engelsk og lurte fælt om folk virkelig trodde Kasakhstan var som i Borat. Botagaz betyr forresten "Eyes of a camelbaby" ble vi fortalt

Botagaz, who worked at the 'American Bar and Grill' in Almity. A really nice girl who spoke excellent English, and who was eager to know if people really thought that Kazakhstan was theway it was portrayed in the 'Borat' movie. BTW, 'Botagaz' means 'Eyes of a camel baby', we were told.

Taubanen som gåt fra Almaty og til månen