Problems with the Russian visa
Obs: Norsk utgave følger under
It can not be regarded as news that the KCCD project has got problems with red-tape. Familiar to the readers that have followed us since 2006, we were stuck for a month in Istanbul back then, awaiting visas to Iran and Carnet De Passage documents. This time around it’s the Russian visa that is the problem, at least at the present moment. However, red-tape is just like icebergs, you see only a third of the shit so I’m sure more are waiting to come.
The departure date is only pending on the visas, which probably are filled with vodka and pickle stains when we receive them. In 2006 we had only two entries in Russia, and both of them were below one month. That one was fairly easy to get. This time we’ll require three entries as we’ll go via Kazakhstan and Mongolia- Furthermore, the total stay will be approximately 3 months. This means we’ll need a business visa.
To forge the visas ourselves is not an option either. The visas are printed on a special paper made from some special trees that only grows in the very special Visa-Forest, where also the soon to be dried out and very secret Coca-Cola spring is located. The forest is located in North-East Siberia, just to make access impossible without a visa, to avoid people making paper for forging visas.
To get this infamous business visa from Oleg and his friends at the embassy is not a chop-chop-chop affair. Fair enough, they have been pleasant to deal with and friendly, but the rules are not very simple, and to bend the rules appears to be a no-go. To get the business visa we need an invitation from a Russian company describing in detail where we are going at what time in detail. To explain our travel as a business concept gets quite thin soup. However, we got this brilliant plan now to test new routes for a motorcycle travel agency based in Russia. It seems like this might work out. If it does, we’ll be able to leave Norway within the first half of April as planned.
T
Visum til Russland
Det er intet nytt at KCCD har problemer med dokumenter. Som ikke ukjent for våre lesere som har hengt med siden 2006 så satt vi den gang en måned i Istanbul og slet med visum til Iran og Carnet De Pissoar dokumenter. Denne gangen gjelder det altså Russland som vi har problemer med. For øvrig er slike visumproblemer akkurat som isfjell, du ser bare den øverste tredjedelen så vi har nok mer i vente.
Å lage visumet selv er heller ikke noe alternativ. Visumene er trykket på et spesielt papir laget av spesielle trær i den spesielle Visumskogen, hvor for øvrig også den hemmelige og snart uttørkede Coca-Cola kilden ligger. Skogen ligger i nordøst Sibir, nettopp for at det skal være umulig å lage visum selv uten at du allerede har visum til Russland.
Avreisedatoen henger nå kun på visumet, som sikkert er tilsølt av vodka og sylteagurker da vi endelig får det. I 2006 hadde vi to innreiser, og hver enkelt var under en måned slik at det var noenlunde lett å få. Denne gangen må vi imidlertid ha tre innreiser siden vi kjører via Kasakhstan og Mongolia. Dessuten kommer vi til å oppholde oss omtrent tre måneder hos våre venner i øst. Alt dette tatt i betraktning betyr at vi må ha et forretningsvisum. .
Et forretningsvisum er ikke lett å få av Oleg og vennene hans på ambassaden. Riktignok er de hyggelige og hjelpsomme, men de har et relativt stivt regelverk som ikke lar seg tøye stort. For å få et forretningsvisum så må vi være invitert av et russisk firma og forklarer hvorfor vi skal reise hvor og når mer eller mindre detaljert. Å forklare reiseruten vår i et forretningsperspektiv blir fort tynn suppe. Imidlertid har vi en plan nå om at vi skal prøvekjøre nye ruter for et reiseselskap som er interessert i å arrangere motorsykkelturer. Det ser ut for det kan holde. I så fall er vi i mål, og kan reise første halvdel av april som planlagt.
It can not be regarded as news that the KCCD project has got problems with red-tape. Familiar to the readers that have followed us since 2006, we were stuck for a month in Istanbul back then, awaiting visas to Iran and Carnet De Passage documents. This time around it’s the Russian visa that is the problem, at least at the present moment. However, red-tape is just like icebergs, you see only a third of the shit so I’m sure more are waiting to come.
The departure date is only pending on the visas, which probably are filled with vodka and pickle stains when we receive them. In 2006 we had only two entries in Russia, and both of them were below one month. That one was fairly easy to get. This time we’ll require three entries as we’ll go via Kazakhstan and Mongolia- Furthermore, the total stay will be approximately 3 months. This means we’ll need a business visa.
To forge the visas ourselves is not an option either. The visas are printed on a special paper made from some special trees that only grows in the very special Visa-Forest, where also the soon to be dried out and very secret Coca-Cola spring is located. The forest is located in North-East Siberia, just to make access impossible without a visa, to avoid people making paper for forging visas.
To get this infamous business visa from Oleg and his friends at the embassy is not a chop-chop-chop affair. Fair enough, they have been pleasant to deal with and friendly, but the rules are not very simple, and to bend the rules appears to be a no-go. To get the business visa we need an invitation from a Russian company describing in detail where we are going at what time in detail. To explain our travel as a business concept gets quite thin soup. However, we got this brilliant plan now to test new routes for a motorcycle travel agency based in Russia. It seems like this might work out. If it does, we’ll be able to leave Norway within the first half of April as planned.
T
Visum til Russland
Det er intet nytt at KCCD har problemer med dokumenter. Som ikke ukjent for våre lesere som har hengt med siden 2006 så satt vi den gang en måned i Istanbul og slet med visum til Iran og Carnet De Pissoar dokumenter. Denne gangen gjelder det altså Russland som vi har problemer med. For øvrig er slike visumproblemer akkurat som isfjell, du ser bare den øverste tredjedelen så vi har nok mer i vente.
Å lage visumet selv er heller ikke noe alternativ. Visumene er trykket på et spesielt papir laget av spesielle trær i den spesielle Visumskogen, hvor for øvrig også den hemmelige og snart uttørkede Coca-Cola kilden ligger. Skogen ligger i nordøst Sibir, nettopp for at det skal være umulig å lage visum selv uten at du allerede har visum til Russland.
Avreisedatoen henger nå kun på visumet, som sikkert er tilsølt av vodka og sylteagurker da vi endelig får det. I 2006 hadde vi to innreiser, og hver enkelt var under en måned slik at det var noenlunde lett å få. Denne gangen må vi imidlertid ha tre innreiser siden vi kjører via Kasakhstan og Mongolia. Dessuten kommer vi til å oppholde oss omtrent tre måneder hos våre venner i øst. Alt dette tatt i betraktning betyr at vi må ha et forretningsvisum. .
Et forretningsvisum er ikke lett å få av Oleg og vennene hans på ambassaden. Riktignok er de hyggelige og hjelpsomme, men de har et relativt stivt regelverk som ikke lar seg tøye stort. For å få et forretningsvisum så må vi være invitert av et russisk firma og forklarer hvorfor vi skal reise hvor og når mer eller mindre detaljert. Å forklare reiseruten vår i et forretningsperspektiv blir fort tynn suppe. Imidlertid har vi en plan nå om at vi skal prøvekjøre nye ruter for et reiseselskap som er interessert i å arrangere motorsykkelturer. Det ser ut for det kan holde. I så fall er vi i mål, og kan reise første halvdel av april som planlagt.
A piece of paper looking something like this is nice to have, but not easy to get