Wednesday, 15 July 2009
Sunday, 12 July 2009
Det sidste blogindlæg
Først og fremmest vil jeg ønske en-eller-anden i Kazakhstan tillykke med hans/hendes nye HP Elitebook 2530, som er en ganske god og ret dyr laptop computer. Jeg antager også at denne her er en af de første laptops i Kazakstan med et norsk keyboard, så pas godt på den. Desværre er BIOS låst med mit fingeraftryk, så venligst kontakt mig, og jeg skal sender min finger med posten.
Som nogle af de kvikkere læsere vel allerede har regnet ud, er vi blevet bestjålet. Tabet er på adskillige tusinde dollars, men det værste er at vi ikke kan uploade mere tekst, billeder eller videoer. The manglende udstyr er som nævnt laptoppen, og dertil kommer et videokamera, en telefon, en Ipod samt nogle andre ting der var gode at have. Alle tingene var håndplukket til denne tur, og af god kvalitet. Så medmindre en venlig person sponsorerer os med nyt udstyr, eller der er nok der donerer penge til en laptop m.m., kan man kigge forbi på hjemmesiden om et halvt års tid og se de næste opdateringer.
Så hvordan skete det så? Vi sov i et hus, aldeles ædru, med alt udstyret én meter fra sengen. Nogen brød ind og stjal hvad der lige var at komme til, utroligt nok uden at vække os – hvilket måske var udmærket, så personskader blev undgået. Til gengæld var det et stort show da politiet mødte op 8 mand høj + en hund, i to biler. Hunden var nu mest interesseret ikatten, men de undersøgte rummet grundigt og tog det i det hele taget ret seriøst. Vores lokale venner sagde det var straffen for at have sagt nej tak til vodka den dag.
Mange tak til Nikolay og Askar for al deres hjælp med dette. Vi ville have været serøst fuckede, da ikke mange politifolk her taler engelsk.
Da dette er det berømte sidste blogindlæg, er her planen for den nære fremtid: Først tager vi til en festival i Burabay denne weekend, så op til Rusland et par dage. Vi når sandsynligvis Mongliet i midten eller slutningen af næste uge. Det første vi gør dér er at krydse Gobi ørkenen, hvor det nok vil tage 10-15 dage at køre de ca. 2200 kilometer, før vi er tilbage i Ulan Ude. Defra kører vi mod vest (...prof. Tournesol.....) til bailkalsøen, og så østpå til Vladivostok, som vi håber at nå sent i august. Vi vil så prøve at få maskinerne luftfragtet til Anchorage, Alaska, fra Japan eller Korea.
Nå, alt i alt er vi stadig glade, vi har maskinerne or er sunde og raske. Detil kommer at det manglende udstyr sparer os for mindst 20 timers arbejde om ugen. Kazakhstan er stadig et fedt sted med fine mennesker og meget at se, så da tyveriet kunne være sket alle andre steder også, vil jeg stadig varmt anbefale et besøg i landet.
P.t. er den nemmeste måde at nå os at ringe til mig på +77778339630, eller email til tormod.amlien@gmail.com.
Adios hombres,
Tormod
The last blog entry
CSI at the scene
Eftyer politiets undersøgelser var overståede, købte Nikolay en flaske Brandy at fejre det med. Vi skålede for den forsvundne laptop og hyggede og udmærket. man kan ikke lade et simpelt tyveri ødelægge en hel solskinsdag i Astana.
After the investigaton was over Nikolay bought a bottle of brandy to celebrate. We toasted for te gone lap top and had a really good time. You can not let a simple burglary destroy an entire day in sunna Astana
Monday, 6 July 2009
Kazakhstan
Kazakstan er full av kontraster. Veinettet går fra verdensklasse til fullstendig fraværende. Landskapet spenner fra flate stepper og ørken så langt du kan se til fjelltopper som er snødekte hele året. Du har noen de mest naturskjønne steder, og noen av verdens mest forurensede steder i verden med radioaktivitet og oljeutslipp, for ikke å nevne økologiske katastrofer som den uttørkede Aralsjøen. Det er landsbyer i Boratstil, og fantastiske metropoler som Astana og Almaty som er i verdensklasse.
President Nazarbaev styrer landet slik han alltid har gjort og alltid kommer til å gjøre. Han har Singapores landsfader Lee Kuan Yew som forbilde, noe som det meste her bærer preg av inkludert behandling av politisk opposisjon og valg, enorm økonomisk vekst, stabilitet, harmoni mellom de mange etniske og religiøse grupper.
Mens Almaty fortsatt holder stand som den største metropolen og den kulturelle hovedstaden så fortsetter Astana og vokse og komme i gang som ny hovedstad. Nazarbaev flyttet hovedstaden fra Almaty i 1997, og har siden da mer eller mindre bygget opp byen fra scratch. Resultatet er et flott, enn om noe bisart design; det er en blanding mellom sovjetstil, vestlig, islamsk og futuristisk. Siden såpass mye er nytt kan byen oppleves noe upersonlig, men absolutt høyst interessant.
For vår del så krysset vi grensa, sov en natt i Petropavlovsk før vi kjørte inn mot Astana. Vi hadde en kontakt vi hadde fått av Olbius i Litauen, som igjen satte oss i kontakt med en Askar som snakket svært bra engelsk. Dealen var at vi skulle ringe Askar da vi kom til byen, men rett utenfor byen hadde noen bikere parkert så vi stoppet. Det viste seg at det var Askars venner som var ute for og møtte en russer som også var på besøk.
Vi hengte oss på og reiste hjem til Nikolay det vi parkerte syklene. Askar dukket etter hvert opp og hadde booket hotell til oss. Først ble det noen snaps hos Nikolay, for deretter en middag med hele gjengen.
Etter et par dager tok vi tog til Almaty for å fornye det Mongolske visumet og ble i byen tre dager før vi tok buss opp igjen.
Status per dags dato er at vi spiser grillmat til det tyter ut av øra og blir tatt svært godt vare på av de lokale bikerne. Det ødelagte fjærfestet er reparert med ei bladfjær fra en lastebil og Nikolay har sveist opp igjen et jerrykannefeste som avgikk ved døden.
Planen videre er litt diffus, det er en enorm festival (http://www.burabike.kz/) her om en og en halv uke som hadde vært gøy og fått med seg, men samtidig så kommer vinteren stadig nærmere i Alaska. Å fryse ballene av seg i Alaska er jeg ikke så begeistret for så vi reiser antagelig videre i løpet av et par dager, men vi får se.
T
It's hard to write just a blog entry about Kazakhstan, because a diverse and beautiful place like that deserves a thorough write-up. 'Borat' notwithstanding, the place is a gem for travellers, great food (shaslik), more people speaking English than in Russia, great looking womenfolks ranging from Asian exotics to chlorine blonded Russian and any combination in between.
Kasakhstan is full of contrasts too; roads range from 'world class' to 'non-existent'. From flat steppes (prairie?) and desert, to snowcapped mountains. Great nature, as well as areas polluted by oil or radioactivity (not to mention The Aral Sea, a major ecological disaster). There are Borat-style villages, and world class metropols like Astana and Almity.
Prez Nazarbaev has Singapore's Lee Kuan Yew as his ideal, in the way of managing the political opposition, elections, economic growth, stability, harmony and peace between the many different ethnic and religious groups.
Almity holds it own as the biggest metropol and cultural center, Astana keeps growing and becoming more of the capitol Prez N. made it in 1997. The build-up results in an impressive, but also somewhat bizarre design, mixing Soviet, Western, Islamic and futurist styles. Maybe a bit impersonal, but very interesting still.
As for us we crossed the border, slept in Petropavlovsk and went for Astana. Thanks to Olbius in Lithauania we had some contacts here to call, one of which – Askar – spoke really good English. But before we called, we ran into some of Askar's friends right outside town, where they were out to meet a visiting Russian. We rode to a Nikolay, parking the bikes and drinking schnapps and having dinner with the whole gang, and crashing in the hotel Askar had booked for us. Some days later we went to Almaty, staying there for 3 days and renewing our Mongolian visas.
Status as of today is that we're stuffing ourselves with grilled food and are being well taken care of by the local bikers. The broken sidecar spring has been fixed with a leaf spring off a truck, and Nikolay welded up a deceased jerry can mount.
Our future plans are a bit vague, as there's an enormous festival here in 1½ weeks (http://www.burabike.kz/) which would be great to attend. But the Alaskan winter is approaching, and I'm nott that keen about freezing my balls off there, so we'll probably move on in a few days. We'll see.
Just south of the border...
Veiskiltene for dårlig vei var ofte merket med strekninger på flere mil, og det var ikke noe sammenheng mellom veikvalitet og advarselskiltene så vi bare kjørte på alt det kunne makte og gå
Signs marking 'bad road surface' would often count for tens of miles, but seeing that there was no apparent connection between the signs' placement and the actual condition of the road, we just rode as fast as was sensible.